Meny
Søk

16.08.17 Plis hjelp meg, skriver 15 år gammel jente

Foreldrene er i konflikt etter skilsmisse. Les svar 21.08.17 og 23.08.17

Hei. Jeg er en 15 år gammel jente som har problemer med faren min.. Mamma og pappa skilte seg to år etter de fikk meg, og helt siden de skilte seg har det vært masse krangling, uenigheter, og jeg ender ofte opp i midten av alt.

Jeg syns det er sårende at pappa ikke bryr seg og tar mer ansvar. Selv om de har delt ansvar, så er det mamma som må betale for alt. Når jeg trenger sokker, ny bukse og lignende, så skylder han på at han ikke har sertifikat, og derfor er det "slitsomt" for han å ta buss ut med meg for å kjøpe det. Da jeg fikk regulering, så nektet han å betale det han skulle, så hele greia ble satt på vent, og det endte opp med at mamma betalte til syvende og sist.

Et annet problem er at farmor kløyp meg en gang når jeg var mindre, og ho tok alltid fra meg telefonen, fordi ho var lei av at jeg ringte til mamma når det var "pappa sin tur" til å ha meg. Jeg har ikke vært hos de på et år. Jeg ga dem innbydelse til konfirmasjonen min, for å vise at jeg er glad i dem, men de sa ifra gjennom pappa at de ikke ville komme på grunn av at mamma skulle være der. Jeg ble lei meg og sur og sa til pappa at det var sykt urettferdig ovenfor meg at de ikke ville komme i min konfirmasjon bare på grunn av mamma. Da svarte han "ja det kan du takke mora de for, det er ikke min feil".

Her er eksempler på ting han ofte sier "så mye som mamma tjener, kan ho kjøpe det sjøl" "det er stress for meg å dra til byen uten sertifikat", "når du er så frekk, så får mamma kjøre deg" "jeg orker ikke" "er det mamma som sa at du skulle si det?" Hva skal jeg gjøre for å få han til å bidra? og selv om jeg har sagt at jeg ikke syns noe om det, så baksnakker han mamma hele tiden. Hvordan skal jeg få han til å slutte?

 Jeg syns det er kjedelig at jeg som 15 åring må spørre deg om hjelp, når det er voksne som skal være ansvarlige og ta seg av sånne ting. Gruer meg til konfen også, for det er jo mange færre enn det jeg hadde trodd som har lyst til å komme. Jeg har lyst å ha et normalt forhold til pappa, men det går ikke sånn som situasjonen er. Plis hjelp meg.

Takk for spørsmålet ditt. Her kommer svar fra Jorunn. Hilsen Rolf (red)

Hei jente 15 år.
Jeg forstår godt at det er kjedelig å spørre om hjelp, og at det er vanskelig å komme i midten når foreldrene dine krangler. Men det er veldig bra at du skriver ned hvordan du har det, og deler det med oss, takk skal du ha.

Du har rett, det er foreldrenes ansvar å passe på at barn har det best mulig selv om de ikke kan være gift lenger. Ofte så tenker en at det er bra å skille seg dersom en ikke klarer å snakke sammen på en alright måte og respektere hverandre, at det vil bli mindre krangling hvis en ikke bor sammen. Men du skriver at hos dere fortsetter kranglingen, og at foreldrene dine ikke klarer å snakke sammen på en ok måte selv om de ikke bor sammen lenger. Det vil si, du skriver at det er i forhold til faren din og familien hans, det er vanskelig. Betyr det at du har det bra når du er hos mammaen din? Og når du er sammen med hennes familie?

Du spør hvordan du skal få faren din til å slutte med å baksnakke moren din og begynne å bidra, og du vil gjerne ha et normalt forhold til han. Du ber oss om hjelp til å få til det. Du skriver at du har sagt til han at du ikke liker at han baksnakker moren din. Det er veldig bra at du har fortalt han at du ikke liker dette. Det er fint at du gjerne vil ha et godt forhold til han, selv om han sier og gjør en del ting du ikke liker. Men det er ikke lett å forandre på folk. Den muligheten vi har, er å gjøre det du allerede har gjort, fortelle den andre hvordan en føler. Det er rett og slett sånn at faren din må ta ansvar for sine egne handlinger, og det må moren hans og resten av familien hans også gjøre. Hvis de ikke forstår hvordan dette oppleves for deg, vil de nok ikke gjøre noe for å oppføre seg bedre. Og jeg er lei for det, men det er ikke så mye du kan gjøre for å forandre på det, men du kan fortsette å fortelle han det.

På meg kan det virke som at du og moren din har et ok forhold, og at du har det bra hos henne, selv om du ikke skriver akkurat det i brevet. Men du skriver at hun betaler for utgifter, og at hun lager konfirmasjonsfest for deg. Klarer du å slå deg til ro med det, at du i hvert fall har en som vil deg vel?

Jeg skulle ønske du kunne klare å sette pris på de som vil komme på festen din, og prøve å ikke tenke på de som ikke vil komme. Jeg skulle ønske du kunne klare å beskytte deg mot at de sårer deg når de sier at de ikke vil komme i konfen din. Men det er heller ikke så lett. Å ikke bli såra, mener jeg.

Noen ganger hjelper det å vite at noen vet om det, sånn som nå, når du har delt med oss. Andre ganger trenger en å snakke med noen om det, kanskje noen som ikke er i familien, men en venn, eller noen voksne en liker og stoler på, læreren kanskje, eller helsesøster. Har du noen sånne du kan snakke med? Men selv om du har noen å snakke med om det, kan det allikevel hende at du blir såra, for det gjør så vondt når noen avviser en. Ingen av oss kan gå gjennom livet uten å bli såra, det er en del av det å være menneske. Sånn er det. Men, en kan øve seg på å styre oppmerksomheten sin til det som er bra, sånn at en ikke ”graver seg ned” i det som er vondt og vanskelig. Da blir det sånn at en har det både godt og vondt samtidig.

Jeg ønsker at du får en fin dag og en fin fest, og at du klarer å være glad for de som kommer, selv om det fortsatt gjør vondt at det er noen som ikke vil.

Vennlig hilsen Jorunn

23.08.17 Her kommer svar fra Lillian også.

Hei jente på 15 år.
Takk for at du skriver inn til Morild om hvordan du har det. Det er dessverre ikke så uvanlig at barn/ungdom har lignende erfaringer som du har når foreldrene har gått fra hverandre og har en konflikt seg imellom. Da er det ofte vanskelig å være barn.
Du skriver at du trenger hjelp. Kanskje kan jeg hjelpe deg litt med det jeg skriver? Jeg håper det.

Jeg lurer på hvordan forholdet ditt er til moren din? Dersom du har det fint sammen med henne synes jeg du skal snakke med moren din om hvordan du har det. Det er viktig at du forteller at det er vondt for deg at foreldrene til faren din ikke vil komme i konfirmasjonen din. Jeg håper at faren din kan komme i konfirmasjonen din? Det er din dag, og du som skal være hovedpersonen. Kanskje moren din greier å snakke med foreldrene til faren din om det dersom hun forteller at det betyr mye for deg at de kommer?

Dersom foreldrene dine har foreldreansvar for deg begge to betyr det at de skal ta vare på deg og ta avgjørelser for deg som er det beste for deg, og samtidig høre på deg og dine meninger før de bestemmer.  Foreldre skal ikke oppføre seg på en slik måte at det det blir vanskelig for deg. At foreldrene snakker stygt om hverandre, krangler og er uenig er ikke bra for deg.

Foreldre skal ikke bare passe på at barn har mat og klær og et sted å bo, de skal også passe på at barn har det bra med seg selv, de skal støtte deg og trøste deg og hjelpe når du trenger det. Dersom du mener du ikke får god omsorg kan du si ifra til en lærer, eller helsesøster på skolen eller en annen i familien din. Du kan også ta kontakt med barnevernet der du bor eller ringe alarmtelefonen 166111.

Du har ikke noe ansvar for at foreldrene dine krangler. Mange barn/ungdommer kan føle skyld for at de skulle gjort noe annerledes, kanskje det da hadde blitt bra mellom mamma og pappa, men du skal vite det at dette er foreldrene dine sitt ansvar og har ingenting med deg å gjøre.

Mange barn og voksne synes at det er vanskelig å snakke om følelser, eller om hvordan de har det. Da er min erfaring at det kan være lettere å for eksempel skrive et likelydende brev (samme innhold i alle brevene) som du sender til besteforeldrene dine, mamma og pappa og fortelle de hvordan du har det når besteforeldre ikke vil komme i konfirmasjonen, og hvordan det er når mamma og pappa krangler. Kanskje det kan hjelpe de til å se det fra din side? Skriv at du er glad i besteforeldrene dine og at det betyr mye for deg at de kommer i konfirmasjonen.  Det er fint at besteforeldrene dine får vite dette, og at mamma og pappa også kan lese det samme.

Selv om du skriver et slikt brev, er det ikke sikkert at de kommer i konfirmasjonen. Voksne kan være veldig rare, og av og til oppføre seg «barnslig». Selv om dere hadde festen i et stort lokale, der du plasserte besteforeldre i den ene enden, og din mor i den andre, klarer de ikke være i samme rom. Et forslag til deg kan være at du kan be de spesielt komme til konfirmasjonsgudstjenesten/den borgerlige konfirmasjonsdelen, men ikke delta på selve festen. På denne måten vil de kunne se hvor flott du er, og du vil kunne få anledning til å bli feiret med hele familien tilstede i deler av festdagen. 

Jeg håper at du uansett kan snakke med noen du stoler på. Selv om ikke alle vanskelighetene med familien din blir bra, så hjelper det deg til å få det bedre med deg selv.
Vennlig hilsen Lillian

Utviklet av Bysant AS