Meny
Søk

27.08.17 Jente på 14 år

 Lurer på om mor er psykisk syk.

 

hei. Fjorten år gammel jente. jeg lurer på om moren min er psykisk syk. jeg kommer til å ramse opp noen av tingene hun gjør som får meg til å sette spørsmål på psyken hennes: -hun snakker/mumler med seg selv konstant. f.eks.: "Hvor er den andre sokken nå da?" "jeg la den her, det er jeg helt sikker på" "Nei her ligger den ikke" "Jeg må ha rotet den bort da" "Satan i helvete da" Spør jeg henne hvem hun snakker med svarer hun at hun snakker med seg selv. 
-Hun lager opp konflikter som ikke er der og ignorer problemer som må tas tak i nå. F.eks.: vi må bygge ut huset nå med det samme. Grunnen er at vi har to soverom for lite i huset. Men dette er tydeligvis ikke noe som haster å planlegge enda engang, i følge mamma. Men isteden for å tenke på dette, kjøper hun en lekehytte til minstesøsteren min, flere møbler vi aldri kommer til å bruke, og en sjokoladefontene. jeg vet at dette i seg selv ikke tilsvare så mye penger, men jeg orket ikke å ramse opp alt det ubrukelige hun har kjøpt det siste året. 
jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg verken spiste middag eller kvelds for to dager -fordi jeg var syk- og mamma fortalte meg at hun var redd for helsen min. hun fortalte meg at jeg var for tynn, (jeg er 50 kilo og 168 cm) og at vi måtte snakke med legen. Men dagen etter når jeg spiste 4 rundstykker til frokost, var dette plutselig ikke et problem lenger. 
Hun blir lei sei (og sur) for vær minste ting. Når hun blir lei seg, låser hun seg inn på badet og sitter der en time uten å tenke på at folk må på do eller inn på badet, for å f.eks. hente noe. når hun endelig er ferdig med å sutre på badet, kommer hun ut med røde øyner og rennende nese sånn at vi alle skal se hvor ille hun har det. Vist jeg kommer med en kommentar, så begynner hun å si ting som "det høres ut som om du ikke vil at jeg skal leve", eller "er det dette jeg for igjen for å servere dere mat og kjøpe dere klær?!". 
En gang når jeg dro til en venn av meg uten tillatelse. Når jeg kom hjem satt hun bare i soffaen. når jeg satt meg ned begynte hun ikke å snakke om hvorfor man skal alltid si ifra om hvor man er, men om faren min. Pappa og mamma ble skilt for 4 og et halvt år siden, og han bor omtrent 3 timer unna. jeg er hos han annenhver helg på grunn av dette, og mer i ferien. Hun begynte å si at jeg bare kunne dra til pappa å kjøpe meg noe nytt, sånn at jeg oppfører meg (Jeg fikk meg noen nye joggesko som jeg trengte av pappa en uke før denne krangelen, så derfor nevnte hun det). deretter begynte hun å bable om barnebidrag og at pappa hadde oss for lite osv. 
-Hun har VELDIG dårlig korttids-hukommelse -så dårlig at det er farlig. -huset vårt er utrolig rotete, og vi har alt for mange ting, så vist det skulle være brann ville det vært vanskelig å komme seg ut. -Det er aldri hennes skyld, og hun gjør aldri noe feil. Og om hun blir "busted" for en feiltakelse, sier hun ikke unnskyld.
-I tillegg vet jeg at hun gikk igjennom en del ting i barndommen som mobbing, å mobbe selv, drikking, røyking og snusing. Grunnen til at jeg er usikker på om hun er psykisk syk, er at jeg tydeligvis er den eneste som legger merke til dette. stefaren min legger ikke merke til det tydeligvis, heller ikke søstrene mine eller venner og familie av mammma. Så derfor spør jeg igjen: Er om mamma er psykisk syk, og om hun er, det hvordan syk? hva skal jeg gjøre med det, og hvorfor er jeg den eneste som legger merke til dette? tusen takk for svar.
Så bra du skriver til morild! Her kommer svar fra psykologspesialist Kenneth.Hilsen Rolf (red)
Hei jente 14 år.
Jeg har lest spørsmålet ditt til oss her på morild. Det er jo ikke mulig for meg å si noe sikkert om moren din er syk eller ikke basert på din beskrivelse og uten å ha truffet moren din. Jeg forsøker imidlertid å gjøre meg opp noen tanker om det du skriver. Jeg lurer på hvor gammel moren din er? Det jeg legger mest merke til er hukommelses problemene som du beskriver. Jeg er ikke så sikker på at disse kommer av en psykisk lidelse. Jeg lurer på om moren din ganske brått har forandret seg, for eksempel når hun begynte å snakke med seg selv. De tingene hun sier virker mer som at hun snakker med seg selv for å prøve og huske noe enn at hun hører stemmer i sitt eget hode.
Det å få problemer med hukommelsen kan være svært frustrerende og oppleves for de fleste som vanskelig. Da kan man lett bli veldig irritabel, noe som kanskje kan forklare hvorfor moren din er som hun er nå.
Hvorfor er det bare du som ser dette? Det kan være vanskelig å se eller innrømme for oss selv at det er noe med våre nærmeste. Det kan være en forklaring. En annen kan være at moren din kanskje tar seg mer sammen når hun er sammen med din stefar og at hun rett og slett viser flere av disse sidene når dere er alene. Jeg ser at du har lurt på om hun er psykisk syk og spurt andre i familien om dette. Det jeg lurer på er at hvis du ikke spør de stefar om dette, men spør dem om de synes at din mor blir mer og mer glemsk. Kanskje du da får et annet svar. Hva kan du gjøre med dette? Det er din mor som selv må ta kontakt med sin fastlege for å få hjelp og da må hun jo først legge merke til at hun trenger det. Jeg lurer allikevel på om stefaren din vil se litt annerledes på det hvis du fokuserer på bekymring for din mors hukommelse.
Så lurer jeg litt på hvordan det er å være deg. Det virker som at du har noen konflikter med moren din og at hun er ganske mye irritert på deg. Har du spurt henne om hva som gjør at det blir sånn? Kanskje er hun ikke klar over det selv. Har du noen å snakke med om at du ikke har det helt greit hjemme for tiden? Din far eller besteforeldre? Det kan hjelpe og få snakket med noen om disse tankene og kanskje kan noen av dem igjen snakke med din mor.
Vennlig hilsen Psykologspesialist Kenneth
Utviklet av Bysant AS