Meny
Søk

ANSATTE I HJELPEAPPARATET

Veiledning til personalet

Last ned utskriftsvennlig format her (Word)

Alle som møter mennesker med psykiske problemer er viktige personer for disse og for barna deres.

Dere som ansatte i psykiatrien er viktige for barna, fordi dere har en helt spesiell kompetanse på psykiatri. Ikke bare fordi dere kan mye teoretisk om emnet, men fordi dere faktisk ser pasientene når de er syke.

Det gjør også barna til pasientene. Det er viktig for barna å få mulighet til å snakke med noen som forstår hva de opplever. Det er også viktig for barna å se hvor mor eller far i perioder er. Ei lita jente ble lettet da hun fikk besøke mor på en psykiatrisk avdeling, hun hadde trodd at sykehuset var et sted der en bare fikk sprøyter. Det var hennes største skrekk.

Dere som jobber ute i kommunen er viktige for barna, fordi dere er der barna og foreldrene bor. 

Mange av dere sier at dere ikke har kompetanse på psykiatri. I deres posisjon så er kanskje ikke det så viktig heller. Dere er i en posisjon der dere kan være tilgjengelige voksne med kompetanse på de konsekvensene barna lever med i dagliglivet. Barna trenger medmennesker som tør å prate med dem og som kan gi dem støtte og forståelse for det de opplever.

Ingen har mer ansvar for barna enn andre, barna er et felles ansvar for alle som møter dem. 

Barna trenger voksne i både første og andrelinje tjenestene, som tør å bryte tabuene, som tørr å snakke med dem om det de opplever.

Det er ikke kompetansen alene som teller, men motet til å SE BARNA.

 

Forslag til rutiner når pasienten har barn under 18 år

Sosionomen skal alltid kontaktes når pasienten har barn under 18 år.

Sosionomen eller miljøpersonalet skal alltid kartlegge barna sin situasjon, og ha en samtale med pasienten om barna. Se kartleggings skjema og veiledning.

Sosionomen, behandler og primærkontakt vurderer eventuelle tiltak

Vi skal alltid tilby samtale med barn og familien.

Vi skal alltid legge til rette for at barna får ha kontakt med mor eller far som er innlagt.

Husk å få samtykke fra foreldrene når du kontakter andre som
kan hjelpe familien. 
Se eksempel på samtykkeerklæring under.


Samtykkeerklæring

Jeg _(navn)__________ har i dag hatt samtale med min kontaktperson.

Jeg tillater at kontaktpersonen _(navn)____________ tar kontakt med:

Sett kryss ved det som tillates:

barnehagen til ......................../..........................
skolen til ................./...................../....................
ped. psyk. tjeneste (ppt) i ....................................
helsesøster i ........................................................
barnevernstjenesten i ...........................................
Andre:...................................................................


Jeg tillater at min kontaktperson drøfter de problemene som jeg og mine barn har nå, med de instanser eller med de personer jeg har gitt tillatelse til at kontaktes.

Jeg ønsker at det foreslås og igangsettes tiltak for å løse problemene.


Det kan ikke igangsettes tiltak som krever spesiell henvisning til en særlov uten at jeg tillater dette spesielt.



Dato:............... foresatt:.........................................

Dato:............... foresatt:.........................................


Min kontaktperson er:............................................


 

Rutiner i møtet med barn og ungdom

  • Til samtale eller 
  • På besøk i avdeling (somatisk eller psykiatrisk)


    Utgangspunkt og ramme for samtalen:
  • Barna til pasientene bør alltid inviteres til en samtale for å få informasjon om forelderens sykdom.
  • Spør ikke foreldrene om de tror at barna har lyst til å komme, men fortell hvorfor du gjerne vil invitere hele familien til samtale (se snakk med barna). Fortell hva du tenker at kan være viktig for barna å få vite. Alle barna skal inviteres, uansett alder.
  • Psykiatrisk sykepleier/ psykiatrisk helsearbeider i kommunen, behandler i poliklinikk, behandler og primærkontakt i døgnavdeling har ansvar for å kalle inn barna til sin enhet.
  • Sett av 1 til 1,5 time, sørg for ro og litt å drikke.
  • Ha leker eller tegnesaker tilgjengelig. Barn hører selv om de ikke sitter stille ved bordet.
  • Ikke forvent at barna skal prate, men fortell det du mener er viktig for dem å vite.
    Se ellers sidene om samtaler med barn.



    Rammer for besøk:
  • Når barn og ungdom kommer på besøk til en døgnavdeling skal alltid den som har ansvar for pasienten denne dagen hilse på barna. Er behandler og primærkontakt til stede bør disse hilse på.
  • Avdelingen bør være tilrettelagt med leker, bøker, tegnesaker o.l.
  • Barna er gjester på avdelingen, gi dem en følelse av å være velkomne.
    Tilby dem litt saft, kjeks el.l.

Gi barn og foreldre mulighet til å være sammen uten at de blir forstyrret.




Snakk med barna!

Mange synes dette er vanskelig, selv om de snakker med sine egne barn hver dag!

Prøv å husk hvilke voksne du likte å snakke med selv da du var barn eller ungdom.

Muligheten for å skade barna ved å snakke med dem er minimal ift. den skade de tar av ikke å få informasjon. Vi vet i dag at å få informasjon styrker barn, og gjør risikoen for varige skader som følge av situasjonen mindre.

Lengre ute på denne siden finner du noen aktiviteter, som kan være til hjelp i samtaler med barn. Det er ulike tegnesider som kan være til hjelp for å kartlegge hvordan barnet har det. Det er også noen sider som kan være en innfallsvinkel for å snakke om følelser. Du kan også se BarnsBestes digitale verktøy, Snakketøyet.no.

På neste side finner du noen punkter, som kan være til støtte i forberedelsen til samtalen. Du finner også noen tegneark som kan være et hjelpemiddel i kartleggingen av barnets situasjon.

Brosjyrer og postkort, som er utarbeidet av prosjekt Morild i Kristiansand, kan bestilles fra Redd Barna. Disse kan også være en innfallsvinkel i forhold til både foreldre og barn. 


Hva er vanskelig når vi snakker med barn ?

  • Liten erfaring med å snakke med barn? Ta med en med erfaring.
  • Vi må ikke love mer enn vi kan holde, selv om det er fristende.('..jo, far blir nok snart frisk...')
  • Å ta inn barns smerte kan være tungt, og gjøre til at vi vegrer oss. Snakk med noen etterpå.
  • Barns taushet, den pinlige stillheten. Forbered deg på hva du mener er viktig å fortelle barna, ikke forvent at barna skal snakke. Si heller til barna at de ikke trenger å si noe, men at du har noe du ønsker å formidle til dem. Barna kan også kjenne på forventningspresset!
  • Barnas livssituasjon gir deg en følelse av hjelpeløshet. Sett deg små mål, kanskje det er nok å ringe skolen? Det er viktig for barn å ha noen å dele familie hemmelighetene med.
  • Hvordan avslutte samtalen? Oppsummer hva dere har snakket om, hvilke avtaler dere har videre, hvem som skal gjøre hva dersom noe skal gjøres. Gi positive bekreftelser på hva som er bra, konkretiser barnets handlingsmuligheter. ('Så fint at du har en god venn...', '..og da kan du ringe til....') 

Hva skal vi huske når vi skal ha samtaler med barn?

  • Samtalen med barna må være i forståelse med foreldrene.
  • Forbered deg på hva du ønsker å formidle.
  • Sett av god tid, og ha små ambisjoner om hva du skal oppnå.

Hva vil barna vite?

  • Navn på sykdommen
  • Hvordan får en denne sykdommen?
  • Kan den smitte?
  • Er den arvelig?
  • Kan jeg gjøre mor eller far syk?
  • Kan en dø av den?
  • Dersom mor eller far aldri blir friske, hvem skal passe på meg da?

Informasjonen må naturlig nok tilpasses ulike alderstrinn. En snakker ikke på samme måte til en 17 åring og en fireåring! Men temaene vil i stor grad være aktuelle for alle. Ungdommene vet at psykisk sykdom ikke smitter, men de har kanskje behov for å snakke om redselen de hadde for det da de var små. 

Disse sidene er aktivitetssider som kan være til hjelp i samtaler med barn. 
Se i word format


Dette passer på meg:
(du kan sette en ring eller strek rundt alt som passer, dersom du har lyst)
jeg er glad 
sommeren er best 
alt er min skyld
jeg er redd
jeg liker hest
jeg har mange venner
friminutter er pyton
jeg er ensom
jeg liker å gå på skole
jeg føler meg annerledes enn vennene mine

jeg har mange drømmer
jeg liker å tulle og tøyse
ingen forstår hvordan jeg har det

jeg er glad i å lese
jeg er ofte trist
jeg spiller fotball
jeg er helt utslitt
jeg har noen voksne å prate med
når ting er vanskelig
jeg er ofte flau
jeg passer på de andre

jeg lurer på mange ting
jeg er en oppfinner




Hvor mange er det i din familie ?


Kanskje du kan tegne dem, eller husene de bor i?



Du kan også skrive alle navnene. Har du noen søskenbarn forresten? Eller en rik onkel i Amerika? Spør mor eller far dersom du ikke vet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Last ned utskriftsvennlig format her (Word)

 

Utviklet av Bysant AS