Meny
Søk

NÅR ALT BLIR KAOS

Da Snorre kom hjem var hele leiligheten i full uorden.  Han lurte på å ringe tante Liv med en gang.  Hun bodde bare to etasjer under.  Men før han rakk noen ting, kom mora løpende med en hammer. 

- Hvor har du gjort av spikrene, Snorre?  Jeg må ha spikrene med en gang!  Du må ikke gjemme spikrene bort!  Har du dem i ranselen?

- Er du ikke på arbeid i dag, mamma?  

Mora svarte ikke..  Hun rasket med seg noen plankebiter hun hadde lagt på gulvet, og løp hulkende inn i stua. Hvor var vesle Geir? 
Hadde hun fulgt ham til barnehagen, eller var han bare ute aleine?  

- Geir? sa mora.

– Skjønner du ingenting?  Han er jo død.  Gud sa det rett til meg.   

Like etter hørte Snorre noen rope fra badet.  Det var Geir.  Han sto og slo de små nevene sine mot døra, og døra var låst.  I stua lå en hel masse planker og pinner og tau.  Pynteting og bøker lå strødd rundt på gulvet.  De mørke gardinene var trukket for.   Hva er det for noe? tenkte Snorre.  Hva er det jeg må gjøre?   Han sto helt stille i døra og kjente at han frøs.

Utviklet av Bysant AS