Meny
Søk

NÅR DET BLIR FOR MYE AV DET GODE

Faren til Lena var så stolt av den vesle hagen sin.  Når det var meldt  regn kunne han gå ut om kvelden og hvelve bøtter over de små plantene for å beskytte dem.  
Ofte når Lena fikk besøk måtte venninnene på omvisning.  Faren ville absolutt ha dem med og fortelle navnene på hver eneste plante.  Lena syntes det var så flaut.  Det var  bare en vanlig liten hage, og faren snakket som om han skulle eie en hel park. 

En gang hadde Marianne begynt å le. Faren sto og fortalte om stemorsblomstene. At de var skjøre og vakre som små prinsesser. 
Marianne fniste og lo. Da hadde faren bare gått inn og satt seg foran fjernsynet.  

En dag kom en svær bil fra gartneriet.  Den hadde lasteplanet fullt av rosebusker.  Lena trodde det måtte være feil.  Faren ville aldri bestille så mange roser.  Det ville ikke være plass til dem en gang, og det måtte koste mange mange penger.  Faren var så opptatt av at alle plantene i hagen var slikt han hadde fått gratis. 
 
Men sjåføren hadde en lapp med farens navn, og de lesset av hver eneste busk.
   
Faren til Lena kom tidligere hjem enn vanlig.  Han sa han hadde avspasert.  Jo, det var hans rosebusker.  Nå skulle han virkelig få orden på hagen sin.  Han hadde vært innom en klesbutikk og kjøpt seg ny dress, og han sa at Lena måtte forberede seg på en overraskelse.  

Lena spurte om han hadde vunnet i Lotto.  Men faren satt allerede i telefonen, og han virket så annerledes at Lena ble urolig.  Det hørtes ut som han inviterte noen på hageselskap, og flere av navnene som ble nevnt var navn på personer Lena bare hadde hørt i fjernsynet før.   Da moren til Lena kom hjem en time senere drev faren på med å grave en diger grøft i ein firkant utenfor ene husveggen.  Lena så moren og faren gjennom vinduet.

- Ja visst er det mine roser! ropte faren.
- Men der? sa moren.
- Neida. Ikke her. Vi skal bygge ut. Vi må ha grunnmuren ferdig til i morgen.

Senere på kvelden kom en mann som sa han var kunstmaler. Han ville gjøre noen skisser til familieportrettet som var bestilt.  Da begynte moren til Lena å gråte. Og Lena visste jo at faren aldri kunne vinne i Lotto. Han kjøpte aldri lodd, og han tippet aldri. Han hadde sagt at det var sløsing med penger.

Utviklet av Bysant AS