Meny
Søk

Ordliste

Ordlista er ikke utfyllende for alle ord som brukes innen helse feltet. Utvalget er gjort ut fra de ord som vi ofte finner i innlegg til svartjenesten. 

 

Angst er en sterk, ofte uforklarlig, urofølelse som ikke er knyttet til en konkret faresituasjon. Tegnene kan være bekymringer, pustevansker, hjertebank, problemer med å sove og rastløshet. Det er vanlig å være engstelig for noe som kan være farlig, men når det hindrer en person i å gjøre hverdagslige oppgaver kan personer trenge hjelp med å mestre angsten.   

Anoreksi er en spiseforstyrrelse. Det kan være en intens redsel for å legge på seg, selv om personen går ned i vekt. Behandling er ofte nødvendig hvis personen nekter å spise over lang tid.  

Behandling er ulike måter å behandle sykdom på. Mange som har en psykisk sykdom får medisiner. Noen har nytte av å snakke med en psykolog, en psykiater eller andre som de føler at kan være til hjelp. Noen trenger å bli lagt inn på sykehus en stund. Noen greier seg med litt hjelp hjemme. Mange blir bra uten spesiell behandling.

Bipolar lidelse er navnet på en sykdom som kjennetegnes av veksling mellom to motsatte følelser, depresjon og mani. Denne lidelsen ble tidligere kalt manisk depressiv lidelse. Depresjonsperioden er preget av tristhet, tomhetsfølelse, søvnproblemer og apati, mens den maniske perioden preges av høyt tempo og aktivitetsnivå.

Bivirkning er en virkning i tillegg til det medisiner er ment å virke mot. Bivirkninger kan være uønsket eller ubehagelig.

Bulimi er navnet på en spiseforstyrrelse som kjennetegnes ved enorm ”sultfølelse”. Stort matinntak resulterer i at personen kan kaste opp etterpå. Noen kan veksle mellom å ha anorektiske og bulimiske perioder. Felles for spiseforstyrrelser er et anstrengt forhold til mat og kropp.

Depresjon er navnet på en sykdom som kjennetegnes ved at den som er deprimert har sterk følelse av å være trist. Livet kan oppleves meningsløst, mange er trøtte, orker lite og tar lite initiativ. En kan være deprimert eller lei seg uten at dette er sykelig. Når noe trist skjer er det helt normalt og sunt å bli lei seg.

Fobi er tvangsmessig frykt eller avsky for spesielle ting, situasjoner eller fenomener.

Forebygging betyr å hindre at sykdom eller skade oppstår eller utvikler seg. For å holde på god psykisk helse er det viktig å ha noen å snakke med om følelsene og tankene sine. Det er også av betydning å holde kroppen i form, sove godt og spise regelmessig.

Cellegift er medisin som mange kreftpasienter får. Medisinen skal drepe kreftcellene i kroppen. Cellegift fås i ulike styrker. Noen er kraftigere enn andre. Felles for cellegift er at de ikke bare dreper kreftcellene, men også andre celler. Da blir kroppens eget forsvarsverk, immunforsvaret, ofte svekket og den som får cellegift kan lettere bli smittet og veldig syk av "vanlige" sykdommer, som forkjølelse, influensa eller lungebetennelse.  

Diabetes er en sykdom der kroppen ikke styrer insulin (et stoff kroppen produserer) like godt som hos mennesker som ikke har diabetes. diabetes finnes i to varianter, diabetes 1 og diabetes 2. Diabetes kalles også "sukkersyke".

Diagnose er navnet på sykdommen. Magesår er en diagnose, depresjon en annen.

Fysisk er det som gjelder kroppen. Fysiske og psykiske reakjoner henger sammen.

Hallusinasjon er en forestilling, en fornemmelse eller noe som synes for den som opplever det, men som ikke finnes i virkeligheten.

Kartlegging betyr å skape overblikk over en situasjon. Innen helsetjeneste og skole bruker vi kartlegging og kartleggings-samtaler for å finne ut hvordan vi kan hjelpe og støtte barn, som har behov for det. Det kan enten være fordi foreldrene eller andre nære pårørende er syke eller av andre årsaker. De fleste offentlige tjenester har plikt til å kartlegge situasjonen.

Kreft er samlenavnet på ca. 200 ulike kreftsykdommer. Sykdom der kroppens celler deler seg ukontrollert. Kreft kan ramme alle aldersgrupper, men de fleste er over 70 år. Kreft kan ikke er smitte fra person til person. Det er derfor ikke farlig å være sammen med – eller klemme en som har kreft.

Kreftbehandling Vanligst behandling er operasjon, cellegift, stråling eller hormonbehandling. Ofte en kombinasjon av disse.

Kreftoperasjon. Målet er at kreftcellene blir borte ved at en kreftsvulst (kul) blir skåret bort.

Kreftsvulst er kreftceller som vokser fort, og noen ganger samler de seg i klumper som vi kaller svulster. Kreftceller kan også være i blodet, denne type kreft heter leukemi.

Krisereaksjoner er normale reaksjoner på unormale situasjoner. Det er normalt å få til dels kraftige reaksjoner etter å ha stått i unormale situasjoner. Både barn og voksne kan få reaksjoner etter voldsomme hendelser. Man vet i dag at det er normalt og ikke et tegn på sykdom å få slike reaksjoner. Det er viktig å prate med noen om følelsene etter slike opplevelser. 

ME kalles kronisk utmattelsessykdom.  ME-pasienter kan ha søvnproblemer, og være trøtte selv om de egentlig har hvilt nok. Smerter, trøtthet i musklene og hodepine, svimmelhet og kvalme er andre symptomer.

Mestring handler om å klare seg i hverdagen og ta i bruk og utvikle egne sterke sider.  Det fører til følelsen av egen verdi og kontroll i eget liv. For å oppleve mestring er det viktig å ha en person å snakke med som er til å stole på. Det kan bidra til at en ser hva en må leve med av vansker og utfordringer og hva en selv kan endre til eget beste.

Morild er små plankton som lyser i sjøen når det er mørkt. www.morild.org er ei nettside som vil spre lys og håp. Den er for barn og ungdom som har ei mor eller en far med psykiske problemer.

Paranoia er et uttrykk for forstyrret tankegang. En paranoid person føler seg ofte forfulgt eller har vrangforestillinger. De kan tro som eksempel, at alle visker bak ryggen eller følger etter vedkommende.

Personlighet er hvordan en person har utviklet et mønster av tanker, følelser og handlinger. Personligheten vises i forhold til andre mennesker og er en del av personens selvoppfatning. Andre ord som henger sammen med personlighet er selvbilde og selvtillit.

Personlighetsforstyrrelse er en forstyrrelse av hvordan en person ser på seg selv. Det finnes mange forskjellige former. Noen kan tro at alle andre ser ned på dem, andre kan tro at de greier alt bedre enn andre. Mange er svært umodne og ustabile i humøret. Når en har en personlighetsforstyrrelse vil dette i varierende grad påvirke kontakten med andre mennesker. De kommer ofte i konflikt med andre, spesielt personer i sin egen familie. De kan også være deprimerte.

Psykisk er det som gjelder sjelelivet, tankene og følelsene. Psykiske og fysiske reaksjoner henger sammen.

Psykisk helse. ”Alle har psykisk helse”, heter det. Hvem vi er og det vi opplever er med på å prege hvordan vi har det i forhold til andre og oss selv. De fleste har god psykisk helse, selv om nesten alle opplever psykiske påkjenninger og problemer i løpet av livet.

Psykisk sykdom eller psykisk lidelse preges av at opplevelser, følelser og handlinger til en person er forandret eller i ubalanse. Når forandringen blir et problem for personen selv eller omgivelsene kan det kalles en psykisk sykdom. Behov for hjelp eller behandling vil variere.

Psykiske problemer er helt vanlig. Det kan være psykiske reaksjoner knyttet til hendelser i livet slik som dødsfall, skillsmisse eller ha eksamensnerver. Ubehagelige psykiske reaksjoner kan også oppstå som en naturlig del av å utvikle seg, modnes f eks i forbindelse med pubertet. Psykiske problemer kan oppleves som belastende eller ubehagelige mens de står på, men kan berike våre følelser på en positiv måte. De går oftest over av seg selv.

Psykiater er en lege som har spesialisert seg i å behandle psykiske sykdommer.

Psykiatri er læren om psykiske sykdommer og behandlingen av disse.

Psykolog er en som har psykologi som fag.

Psykologi er læren om menneskelig samhandling og kommunikasjon. Det er også læren om hva som skjer i hjernen når vi tenker, føler og handler og om  barns utvikling og psykiske problemer.

Psykopat er i dag kalt antisosial personlighetsforstyrrelse. Se Personlighetsforstyrrelse.

Psykose er navn på sykdommer der kjennetegnene er at den som er syk blander fantasi og virkelighet og kan virke veldig forvirret på andre. Den som er syk kan høre stemmer og se ting som andre verken ser eller hører. Psykoser kan komme brått og gå over nokså fort, eller komme langsomt og vare lenge.

Pårørende er i dagligspråket de som står nær til en som er syk. Det kan være barn, foreldre, søsken eller gode venner. Lovverket har egne bestemmelser om dette.

Schizofreni er en hjernesykdom som fører til endringer i tanker og i handlinger. I perioder blir de som har denne sykdommen så forvirret at de ikke klarer å skille mellom virkelighet og egne forestillinger. I andre perioder kan de bli stille, isolere seg og bli apatiske. En person med schizofren sykdom kan høre stemmer, le når andre gråter og prate med mennesker som ikke andre ser. Dette kan virke skremmende for de som er rundt og være vanskelig for den som opplever det selv. Halvparten blir ganske bra igjen, mens den andre halvparten får varierende grad av langtidsproblemer.

Selvskading er når en person skader seg selv ved for eksempel å lage sår eller kutt. Selvskading kan oppleves som en smerte utenpå som tar bort indre uro eller psykisk smerte.

Sinnssyk er et folkelig ord på psykiske problemer. Noen andre eksempler er gal, sinnsforvirret, unormal, utilregnelig, forrykt, fra forstanden, klin kokos, spenna gæern, ikke vel bevart, ko-ko, rar, ravgal, tankegal, har radio i hodet. En del av disse ordene blir brukt som skjellsord, men er på vei ut av språket fordi det i dag er mer åpenhet om psykisk helse.

Somatisk sykdom er sykdom i kroppen, altså fysisk sykdom. Kreft, lungesykdommer, hjertesykdom, diabetes og influensa er eksempler på somatisk sykdom.

Spiseforstyrrelse finnes det flere typer av, f.eks. anoreksi, bulimi og megareksi. Det er ofte slik at psykiske problemer gir seg utslag i et forstyrret forhold til mat og kropp. Noen prøver å få kontroll over livet sitt ved å ha kontroll over maten, andre forsøker å straffe seg selv eller andre, mens noen er veldig opptatt av å få en trent kropp. Noen kan ha en spiseforstyrrelse i en kort periode og komme over det, andre kan slite mer eller mindre hele livet.

Strålebehandling Strålene som brukes er de samme som ved røntgenundersøkelse – bare mye sterkere. De dreper eller skader kreftcellene. Det er ikke vondt å få strålebehandling.

Symptom er tegn som viser at en er syk. Hoste kan være symptomet på at en er forkjølet. Når noen hører stemmer som andre ikke hører, kan det være et symptom på at en har det dårlig psykisk. En psykisk syk person kan ha mange symptomer, eller bare noen få.

Terapi kan enkelt defineres som ӌ snakke ordentlig med folk om det de er opptatt av."

Tvangshandlinger er ganske vanlig. Det er først et problem når det hindrer en person i daglig fungering. En person som har tvangshandlinger kan føle seg tvunget til å gjøre ting om igjen og om igjen. Handlingene kan redusere angst og ubehag, men de tar mye tid og er forstyrrende.

Tvangstanker kan være svært plagsomt når tanker eller bilder som er meningsløse eller ubehagelige kommer igjen og igjen. De kan være aggressive, seksuelle eller skremmende. Noen kjenner etter kroppslige smerter eller sykdomstegn.  Personen prøver å undertrykke tankene, men klarer ikke å frigjøre seg fra dem. Personer med tvangstanker er ofte opptatt av kontroll og er strenge med seg selv, og søker ikke hjelp fordi de synes at sykdommen er pinlig.

Vrangforestillinger er tanker om ting, fenomener og relasjoner som ikke er i overensstemmelse med andres opplevelse av det samme. Det kan være en forestilling om at maten i kjøleskapet er forgiftet eller at TV’n sender farlige stråler. Den som har vrangforestillinger er helt sikker på at forestillingen er riktig.

Utviklet av Bysant AS