Meny
Søk

SKAM # du er ikke alene

Publisert 22.12.16

SKAM  #du er ikke alene

I høstens episoder av TV og medieserien SKAM http://skam.p3.no/sesong/3/ er det flere tema knyttet vanlig og litt mer uvanlig ungdomsliv. Det handler om vennskap, kjærlighet mellom ungdom av ulikt og av samme kjønn og om psykisk helse. Sesong tre av SKAM handler om Isak og Even som er kjærester og det kommer etter hvert fram at Even har en bipolar lidelse.

I kommentarfeltet skriver flere at de har fått hjelp til å stå fram som homofil og om hvordan filmklippene og rollefigurene i serien har gitt dem mot og støtte. Noen forteller også om egen  psykisk lidelse. Innleggene som er klippet inn her inneholder noen elementer som er viktige når vi snakker om egen og andres psykiske helse.

Det gjør vondt og jeg kjenner meg igjen.

Først av alt, her er en klem. Jeg vet at det betyr heller lite men. Jeg har det på nøyaktig samme måte. Lever alene med en psykisk lidelse, og alle følelser og lyster jeg har ignorert har nå kommet til overflaten og jeg sitter igjen med en tomhet og et savn som er så sårt at det gjør vondt i hele meg.

Jeg føler meg mindre annerledes og mindre alene.

Fyyy faen!!! Jeg har selv psykiske problemer, og dette er den beste skildringen jeg noen sinne har sett av depresjon
Dette er helt unikt, for jeg har aldri sett det sånn i et perspektiv utenfra. Jeg ser smerten i Even og kjenner igjen det. Kjenner igjen det å ville skyve unna mine nærmeste for å ikke være en belastning - samtidig som at det eneste jeg trenger er en klem og at noen er der for meg. Takk til SKAM-redaksjonen og skuespillerne. Dere fikk meg nettopp til å føle meg mindre annerledes og mindre alene

Her er fravær av frykt, avsky og pekefingermoral. Jeg blir forstått og sett.

#teamtruelove 
Hvorfor er dette kommentarfeltet så vidunderlig?
Noe av det ligger i at vi får være anonyme. Så vi kan slippe frem en sårbarhet og ærlighet som ellers sitter langt inne. Men samtidig. Det er ikke akkurat vanlig at anonymitet har *den* effekten. Modereringen også kan forklare litt. Kan forklare fraværet av det ekle. Men det er også for enkelt. Fravær av frykt og avsky blir *ikke* automatisk om til bøttevis av Peacenluv.

Hva er det Skam gjør, som bringer ut det beste i folk?
For det er et eller annet som skjer her, med hvordan man møter dem man er uenig med. Med hvordan man ikke føler man må tviholde på en mening av prestisje. Man blir mindre selvhøytidelig. Mindre selvrettferdig. Mer åpen og lyttende. Mer nysgjerrig på andres mening. Stadig imponert og glad over at noen andre fanger opp en nyanse man selv hadde gått glipp av. Eller gir deg et perspektiv du selv ikke hadde funnet. Eller bare kommer med en herlig humoristisk vri på noe, smått eller stort, lett eller tungt.

Er det fordi Skam har sånn et totalt fravær av pekefingermoral? Og samtidig er så gjennomsyret av menneskelighet? For først tenkte jeg serien er så genialt bra fordi den ikke moraliserer. Men jo nøyere man ser på den, jo tydeligere blir det hvor til de grader det er budskap flettet inn i handlingen. Bare aldri på en måte som gjør at vi føler oss dømt. Aldri irettesatt. Aldri formant. Derimot, når jeg ser Skam føler jeg meg forstått og sett. Å bli forstått og sett: det gjør noe med deg som menneske. Det gjør deg i stand til å forstå og se andre. Mennesker trenger mennesker. Mennesker trenger SKAM. <3

Med denne teksten vil jeg ønske alle som leser dette , det er deg, en god jul og et godt nytt år i 2017. Rolf Rohde, redaktør for morild.org

Utviklet av Bysant AS