Meny
Søk

TIL FORELDRE

  • • Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer
    • Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke
    • Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper problemene og at det ikke er barnas skyld!
    • Snakk med barna dine! Forklar dem at du har en psykisk sykdom og at det ikke er deres feil

    Last ned informasjonen som pdf-fil her

    Om å være foreldre
    Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
    Mange foreldre med en psykisk sykdom er bekymret for barna sine. Det er naturlig å være bekymret, og viktig å dele bekymringen med andre.

    Det er vanskelig for alle foreldre å ta vare på barna under sykdom. Mange har dårlig samvittighet for dette. Som foreldre vil vi alltid det beste for barna våre, men det er ofte vanskelig å strekke til, selv om vi vil.
    Mange barn kan føle at det er deres skyld at foreldrene blir psykisk syke. De kan tenke at hadde jeg bare vært snillere ville ikke mor eller far blitt syk.
    De kan også føle at det er deres ansvar å ta vare på både foreldre og søsken.
    Noen blir snille og stille hele tiden for å hjelpe foreldrene, men da kan de få lite hjelp selv.
    Andre barn blir sinte. Det kan være et tegn på at de er trygge på at foreldrene tåler følelsene deres. Det kan også være deres måte å be om hjelp på. Dersom barna merker at sykdommen er noe som det ikke skal snakkes om, kan de føle skam. Det som mor eller far ikke kan snakke om, kan i alle fall ikke barna snakke om.

    Små nyfødte barn er klare til å kommunisere med foreldrene sine fra første dag. Når mor eller far har en psykisk sykdom kan det være vanskelig å være tilstede for barnet i kommunikasjon og kontakt. Da er det viktig at helsesøster blir informert slik at dere kan få hjelp. Foreldre med en psykisk sykdom kan være bekymret for om kontakten mellom seg og barnet er bra nok. Det finnes hjelp å få på helsestasjon, familiesenter eller i avdeling for barn og unges psykiske helse (BUP). I samarbeid kan dere bidra til at du blir trygg i foreldrerollen og hjelpe barnet ditt til å bli trygg på deg.

    Noe av det aller viktigste for barn er at de har noen voksne som tar vare på dem. Det trenger ikke alltid å være foreldrene. Det kan være nok for et barn å vite at bestemor, en nabo eller en voksen venn kommer, når mor eller far i en periode ikke klarer ansvaret alene. Mange foreldre føler at de svikter når de ber andre om hjelp, men det er tvert imot. Ved å be andre om hjelp når vi selv ikke makter, tar vi ansvar for barna våre. Det er lov å ha nedsatt foreldrefungering når en er syk.

    Det er vanskelig å be om hjelp. Det gjelder både voksne og barn. Det er ikke så lett å fortelle barna sine at en har psykiske problemer. Mange føler skam. Synes du det er vanskelig å snakke med barna dine, kan du be om råd eller hjelpe til dette. Det kan være lettere for andre å forklare, og lettere for barna å spørre andre enn foreldrene.

    Holdninger i samfunnet vårt gjør det skambelagt å ha en psykisk lidelse. Heldigvis er dette i ferd med å endre seg. Kjell Magne Bondevik har bl.a. fortalt om sin psykiske sykdom. Gro Harlem Brundtland fortalte om sin sønn som begikk selvmord.
    Ved å være åpen om din psykiske lidelse kan du først og fremst hjelpe deg selv og barna dine. Dernest vil du også være med å bidra til en holdningsendring i samfunnet generelt.

    Viktig å vite
    • Barn er glade i sine foreldre selv om foreldrene er syke.
    • 800 000 i Norge har en psykisk lidelse eller psykiske problemer til en hver tid. Det betyr at mange barn har foreldre med psykiske problemer.
    • Det er aldri barnas skyld at foreldrene er syke, men barn kan ofte føle det slik. Det er viktig å fortelle at det ikke er deres skyld.
    • Det skal ikke være barns ansvar å passe på foreldrene, men barn tar ofte dette ansvaret.
    • Det er viktig å ha støtte i andre voksne når en er syk.
    • Barn liker å ha mange voksne som bryr seg om dem. Når foreldrene er syke, er det trygt å vite at det er flere som tar ansvar.
    • Barn forstår og oppfatter mer enn foreldrene tror, selv når de er ganske små.
    • Det er viktig for barn at noen voksne forklarer dem hva som skjer, når en forelder er syk. Barns fantasier er ofte verre enn virkeligheten.
    • Barn har rett til å være glade, selv om foreldrene er syke eller triste.
    Det er ingen skam å be om hjelp. Det er ingen skam å ha en psykisk sykdom
    ________________________________________

    Snakk med barna dine!
    Det er ikke alltid så lett å prate med barna sine om det som er vanskelig, men vi vet at det er styrkende for barna når foreldre prater med dem om sykdommen. Da slipper de å lure og barna slipper å tro at det er deres skyld, at mamma/pappa eller en søsken er syk.
    Det er flere du kan be om hjelp og som gjerne vil hjelpe deg med dette, dersom du ønsker det.
    De nærmeste er familie og venner, men for noen er det kanskje lettere å snakke med psykiatrisk sykepleier, lege eller terapeut om dette.
    Dersom du er innlagt kan du be primærkontakten eller sosionomen om hjelp.
    På den neste siden finner du noen punkter om hva barn ofte lurer på, når foreldrene er syke.
    Du har rett til å kreve at fagfolk rundt deg også hjelper deg med å ta vare på barna dine.

    Hva barna vil vite:
    1. Navn på sykdommen
    2. Hvordan får en denne sykdommen?
    3. Kan den smitte?
    4. Er den arvelig?
    5. Kan jeg gjøre mor eller far syk?
    6. Kan en dø av den?
    7. Dersom mor eller far aldri blir friske, hvem skal passe på meg da?

    Du kan se gode konkrete tips og råd på BarnsBestes samtaleverktøy på nett, snakketøyet.no
    Mange av disse spørsmålene finnes det enkle og naturlige svar på, men for barna er disse svarene viktige.
    Vi vet at barn har fått det bedre med kameratene sine, har hatt lettere for å konsentrere seg på skolen, blitt gladere og mer fornøyde etter å ha fått svar på noen av spørsmålene som har plaget dem.

  • Her kan du få hjelp til å snakke om hvordan du og barna dine har det:

    • Helsesøster
    • Sosiallærer på skolen til barna dine
    • Primærlegen din
    • Psykiatrisk sykepleier/ psykisk helsearbeider
    • Sosial og barnevernstjenesten
    • Familiesentrene
    • Sosionomen eller primærkontakten din på avdelingen dersom du er innlagt
    • Organisasjonen Voksne for Barn:
    Bekymringstelefon for foreldre,
    tlf. 810 03 940
    • LPP- Landsforeningen for pårørende i psykiatrien tlf. 22 33 62 10
    • Kirkens SOS tlf. 81 53 33 00
    • Barneombudet tlf. 80 03 17 00
    ________________________________________

    Den vonde klumpen i magen
    Vi vet at mange foreldre som er syke kan slite med skyldfølelse overfor barna sine. Mange med psykiske problemer eller andre problemer har selv hatt foreldre som har hatt det vanskelig. De ønsker at deres barn skal oppleve noe annet enn det en selv opplevde i barndommen.

    I vårt samfunn har det lenge vært slik at psykisk sykdom eller alkohol/rusavhengighet ikke skal snakkes om. Det som ikke snakkes om blir usynlig og medfører at mange føler skam.
    Skammen blir påført oss i en kultur, der tausheten får råde. Om vi godtar tausheten og ikke snakker om de vanskelige ting i livet, da gir vi tausheten plass. Dersom vi snakker like åpnet om psykisk sykdom og rus/alkoholavhengighet som vi snakker om fysiske sykdommer, vil mye av skammen forsvinne.

    Det er naturlig ved både fysisk og psykisk sykdom å ha nedsatt foreldrefungering. I perioder vil foreldrefungeringen være bedre/ dårligere, enn i andre perioder. Det er naturlig, også for friske foreldre.
    En far med vondt i ryggen kan kanskje ikke følge barna på fotball eller andre aktiviteter, men da kan han be om hjelp. En far eller mor som har depresjon og er for sliten til å følge barna, må ha samme retten til å be om hjelp og ta imot hjelp.
    På samme måte som du ber om hjelp og behandling av fysiske og/eller psykiske sykdommer, kan du be om hjelp til å ta vare på barna dine. Dette gjelder også om familien opplever andre belastninger, som for eksempel at en søsken blir alvorlig syk eller ved brå død.
    Ved å gi barna forklaringer og hjelp forebygger du at barna får psykiske problemer som voksne.
     
    ________________________________________

    Rutiner
    Vi har et felles ansvar for å ta vare på barn.
    Dine barn har du hovedansvaret for, men fagfolk rundt deg skal støtte og hjelpe deg med å ta vare på barna dine.
    Spør fagfolkene som er rundt deg om de har rutiner i forhold til barn. Dersom de ikke har det, kan du gi dem adressen til denne siden og be dem om å gå inn for å få tips til rutiner som de bør utvikle. Tipsene står på siden 'Til ansatte i hjelpeapparatet'.

    Alle trenger hjelp til å greie oppgavene sine bedre, også fagfolk!
    Du som bruker av helsevesenet er en av de viktigste kildene til den kunnskapen som kan forbedre helsevesenet!
    ________________________________________

    Taushetsplikten
    Alle ansatte i hjelpeapparatet har taushetsplikt. Det betyr at de ikke kan formidle opplysninger om pasienter uten at pasienten har gitt lov til det.
    På siden til ansatte kan du finne et samtykkeskjema. På det skjemaet kan du gi lov til at personalet kontakter de du ønsker skal hjelpe deg og din familie. Du kan vise dette skjemaet til de du samarbeider med og be dem bruke det dersom du synes at det hadde vært nyttig.

    Det finnes noen unntak fra taushetsplikten som gjelder i de mest alvorlige tilfellene. Ansatte har også plikt til å ta kontakt med barnevernstjenesten når de har mistanke om at barn blir mishandlet eller er utsatt for alvorlig omsorgsvikt. Det gjelder også når et barn har hatt langvarige og alvorlige atferdsproblemer.

    Dette unntaket gjelder altså ikke når du som forelder er syk i en periode og ikke greier å ta så godt vare på barna dine som du ellers pleier, men ansatte har plikt til å informere barna dine. Om du ikke samtykker, kan barna få generell informasjon, altså informasjon som handler om diagnosen generelt, men ikke om deg spesielt. Det må være lov ved både fysisk og psykisk sykdom å ha problemer i perioder med å ta vare på barna, men det er viktig å samarbeide med andre slik at både du som forelder og barna dine kan få hjelp.

    Mange foreldre er redde for barnevernstjenesten. Oppslag i tabloidpressen har gitt oss grunn for det. Det disse avisene ikke forteller er at de fleste tiltak som barnevernstjenesten setter inn overfor barn er det foreldrene selv som har bedt om.

    Last ned utskriftsvennlig format (pdf) her 

Utviklet av Bysant AS